Search
Picture

Europa i Fokus!
Prosjekter som
virker!

Les mer

Siste prosjekt

Vi har mange prosjekter gående, og takket være dere fantastiske mennesker har vi fått til mye. Les mer om hva vi gjør på de enkelte prosjektene.
Arrow

Tilrettelegging av skolegang for Rombarn

Picture
Hver dag får over 100 Rombarn i Chiselet hjelp med lekser, transport til og fra skolen og et varmt måltid. Ofte er det, det eneste måltidet de får i seg i løpet av en dag. For de minste barna er det førskole som gjelder, og da skal alt læres. Hvordan sitte stille i mer enn 2 minutter, hvordan holde en blyant, hvordan telle, hvordan lese, hvordan snakke til voksne mennesker...
Picture
Bidra til dette?
Bidra til dette?

Acasa

Picture
Barnehjemmet Acasa ligger i utkanten av Bucuresti. Et stort området med flere hus: 3 hus hvor barn i alderen 3-18 bor, et bygg med 24 rom (med egne bad) hvor 18-åringene får flytte inn når de ikke lenger får bo i husene, og et dagsenter for barn i nærområdet som har behov for et oppholdsted - en pause fra den kaotiske, fattige, til tider voldelige og alkoholiserte familien.
Picture
Bidra til dette?

Gradistea & House of Joy

Picture

Et guttesenter og et jentesenter som ønsker å hjelpe menn, kvinner, gutter og jenter i ulike livssituasjoner med å finne frihet fra livshemmende avhengigheter. Narkotika, alkohol, gambling, prostitusjon, menneskehandel, vold og kriminalitet har overtatt livene til de menneskene vi møter på disse sentrene. Teamet som jobber der har alle hatt en liknene fortid, noen har også fått hjelp på senteret selv, og er levende eksempler på at det aldri er...

Picture
Bidra til dette?

Deborah

Picture
Barnehjemmene ligger i den vakre byen Arad, helt opp mot grensen til Ungarn. Deborah 1 er for barn fra 2-13 år, og Deborah 2 er for ungdommer over 13 år. En rumensk stab, beståemde av varme mennensker sørger for at barna får en opplevelse av at de er en del av en stor familie. Ikke bare en institusjon hvor barna blir plassert, men et hjem.
Picture
Bidra til dette?

Visjonen vår

Side Image
Vi kan ikke hjelpe alle, men absolutt alle kan hjelpe noen. Vi tror at det finnes håp for alle i enhver livssituasjon, så lenge noen strekker ut en hjelpende hånd. Vi tror at omsorg og utdanning gir håp om en bedre fremtid til barn, ungdom og familier i nød. Hvordan denne hjelpen gis er helt individuelt, da behovet er helt individuelt. Vi investerer i enkeltmennesker!

Mye av fattigdommen den i dag, er usynlig for de fleste. Man kan kjøre gjennom en by, og kanskje se noen tiggere (uten egentlig å se dem), men ikke se hva som skjuler seg bak de flotte bygningene eller i de vakre og grønne parkene. Å bli vist disse skjulestedene gjør noe med deg som menneske, det setter spor i hjertet ditt for alltid. Når en 15 år gammel jente, som for øvrig ser ut som en gutt for å beskytte seg selv mot voldtekt, forteller deg at hun er gravid er det umenneskelig og ikke ønske å hjelpe. Når hun i tillegg forteller deg at hun har HIV, er det vanskelig og ikke kjenne på smerten. Når hun avslutter med å si at hun bor i kloakkrørene, renner tårene ustoppelig. Denne jenta er bare 1 av mange 1000 her i Bucuresti.

Alle vi som jobber i organisasjon har vært og eller er ute i prosjektene våre, vi har alle kjent denne smerten på kroppen. Vi gjør alt vi kan for å hjelpe, men vi trenger også hjelp. Vi trenger ressurser, vi trenger frivillige, og vi trenger at folk forteller om disse menneskene.
Les Mer
Picture

Historien vår

Frantz Johansen ble født i en meget fattig taterfamilie, noe som nok har gjort det enklere for han å sette seg inn i og føle med de som står lavest på rangstigen . Han giftet seg 21 år gammel med hallingjenta Berit. I løpet noen få år bygde de opp et nytt hjem og en egen bedrift.
Side Image

Historien om Alex

En 5 år gammel gutt som kom til Acasa sammen med sine to søsken: Florin (6 år) og Elena (7 år) for 2 år siden. Barnas far har aldri vedkjent seg sitt farskap, og følgelig heller aldri møtt dem. Moren ble plutselig veldig syk og forlot barna hos naboen, slik at hun kunne dra til sykehuset for å få den behandlingen hun hadde behov for. Naboen informerte myndighetene om situasjonen til de 3 barna, og like etter kontaktet moren selv myndighetene. Hun hadde ikke et sted å bo, ingen penger og fikk beskjed om at hun måtte oppholde seg på sykehuset i flere måneder. Hun ønsket derfor at barna skulle få et tak over hodet, mat i magen og omsorg. Nettopp derfor ble barna plassert på Acasa.

Det første som slår deg når du møter Alex er hans smittende smil, hans aktive og «rampete personlighet» og hans herlige latter. Det tok ikke lange tiden før spesialistene også så hans mange utfordringer når det kommer til mental helse og utvikling, på grunn av at primærbehovene aldri ble godt nok dekket av foreldrene. Barna ble ofte forlatt alene hjemme, uten mat og rene klær - utsatt for mange potensielle farer.

Alex bruker nonverbal kommunikasjon gjennom lek, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Han har vanskeligheter med å kommunisere verbalt. Fordi han alltid er så aktiv og livlig, med sin bror ved hans side, har han allikevel klarte å skape gode relasjoner til de som jobber på Acasa, samt de andre barna.

På grunn av hjelpen han har fått på Acasa har Alex hatt en veldig positiv utvikling de to siste årene. Han går i barnehagen, og får behandling av psykologen på huset. Moren er ofte på besøk, og det bidrar positivt til hans emosjonelle og psykiske balanse. Til tross for all elendigheten han har vært igjennom, er han en gutt som raskt tar en plass i hjertet ditt med sitt kjærlige og glade vesen. 
Neste historie
Side Image

Historien om Gabi & Alexandra

For 5 år siden traff Gabi og Alexandra bunnen, og var på desperat jakt etter håp og frihet fra avhengighet. Alexandra var bare 14 år da hun forelsket seg i Gabi på 21 år, en heroinavhengig. Det tok ikke lange tiden før hun også var det. De neste årene av livene deres var smertefulle for dem og ikke minst for deres familier. De stjal, ranet, løy og ødela alt rundt dem. Som 19-åring ble Alexandra gravid og valgte å beholde barnet, til tross for at familien ikke var enige i avgjørelsen. Uviten om risikoene fortsatte hun med narkotika gjennom svangerskapet, og mot alle odds fødte hun frisk liten gutt. Han kunne bli starten på en forandring, men det ble bare verre. Gabi ble arrestert for ran og fikk en fengselsstraff på 2 år, og Alexandra forlot sønnen hos sine foreldre, og fortsatte livet i rus. Da Gabi ble løslatt fra fengselet, fant de tilbake til hverandre. Men ikke tilbake til rollen som foreldre. Tiden gikk, og etter 16 år som heroinavhengige og 40 ganger inn og ut av rehabilitering, var Gabi så desperat at han solgte skoene sine for penger, og deretter gikk 8 km barbeint i snøen for å få tak i den ene dosen med heroin. Alexandra var i samme situasjon, og injiserte så store doser heroin at hun ofte var på grensen til overdose. Hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling og fikk diagnosen Schizofreni. Dette var begynnelsen på forandringen.

Oppmuntret av en tidligere narkoman, en venn som hadde kommet seg ut av elendigheten, bestemte Gabi seg for å gjøre et siste forsøk, denne gangen på guttesenteret Gradistea. Alexandra begynte å gå i Kirke 43, for det var der hun fikk møte Gabi mens han var på senteret. Sakte begynte noe å skje i hjertet hennes. Hun fikk motet og styrken til å forandre livet sitt, for seg selv, Gabi og deres sønn. I dag er de fri fra avhengigheten! De giftet seg, og er nå endelig en familie på 3 – fantastiske foreldre og forbilder for sønnen som nå er 13 år. De jobber på Gradistea og House of Joy og får være med på å gi håp til mennesker som ikke har det. 
 
Neste historie
Side Image

Hstorien om Nicolas

Nicolas er 5 år og har bodd på «Acasa» siden 2015 sammen med sine stebrødre (Nicu og Adi) som har bodd der siden 2009. Nicolas bodde sammen med familien sin frem til han var 3 år, da foreldrene gikk fra hverandre og moren forlot ham i barnehagen. Han ble forlatt uten forvarsel eller forklaring. Bestefaren var den eneste som visste om morens planer, men han forsøkte heller ikke å gjøre noe med situasjonen. Han mente han ikke hadde kapasitet til å ta seg av barnebarnet sitt. På fødselsattesten står det ikke noe navn på faren, det vil si at faren aldri på papiret ville anerkjenne at han hadde en sønn. Det samme gjelder for stebrødrene. Myndighetene plasserte Nicolas på «Acasa» hvor han har blitt varmt tatt imot av spesialister og de andre barna. Overgangen var allikevel veldig vanskelig for 3-åringen, da han ikke forstod hvor moren var, og hvorfor det var så mange nye og ukjente mennesker rundt han hele tiden. Etter hvert som tiden gikk, fant Nicolas seg mer og mer til rette. Han trives i lek med de andre barna, og han er veldig glad i de ansatte som gir han mye kjærlighet og beskyttelse. I mellomtiden ble det kjent at moren jobber i et annet land, men at hun ønsket telefonkontakt med sønnen. Det har hun nå, og hun besøkte ham i julen. Faren har anerkjent at Nicolas er hans sønn, men det har ikke skjedd stort når det kommer til papirarbeidet. Han kommer sjelden på besøk.
 
Nicolas går i barnehagen, har utviklet gode kommunikasjonsferdigheter, og skaper fort relasjoner til andre barn og voksne. Han elsker å spille på Pcen og tegne, men mest av alt liker han utendørsaktiviteter som gåturer i parken, teater, dyrehage og liknende. «Acasa» er stolte av den positive utviklingen Nicolas har hatt de siste 2 årene, og vi gleder oss alle til å se hva fremtiden bringer for denne solstrålen.
 
Neste historie
Picture