Når pappa drikker.

23.06.23

For to måneder siden kom det to nye barn til senteret. En gutt og ei jente. Deres triste og redde ansikter overrasket meg. Noen fortalte meg at ingen av dem hadde klær eller sko, fordi de måtte forlate huset de bodde i, i en landsby like ved byen vår.

«Hvorfor?», spør jeg jenta. «Hva har skjedd?». Og hun svarer: «Det skjer hele tiden. Pappa drikker mye, og i de verste periodene må vi rømme for å være trygge». Nå bor de sammen med moren deres hos noen slektninger i det samme romsamfunnet som de andre barna på senteret kommer fra. Hjertet mitt braste sammen.

«Går du på skolen?», spurte jeg. «Nei», sa hun, «det kan vi ikke, det er altfor for langt unna. Vi kommer til å gå glipp av et helt skoleår, begge to».

I dette øyeblikket innser jeg hvor viktig leksehjelpen er, ikke bare for de barna vi kjenner og som er en del av senteret, men for alle barna vi møter. I kortere eller lengre perioder.

Vi sørger nå for at de har klær og sko, men mer enn dette, gjør vi plass til dem på leksehjelpen. Slik kan de være klare for det nye skoleåret, og ikke gå glipp av for mye. Kanskje kommer de til å reise tilbake til landsbyen, kanskje ikke, men det jeg vet er at den tiden de er hos oss skal de få støtte, omsorg og kjærlighet.

– Daglig leder på leksehjelpen i Ploiești