Å være en del av et fellesskap.

23.11.24

Denne uken vil jeg dele noen refleksjoner og erfaringer jeg har gjort meg etter å ha fått muligheten til å jobbe tett med kvinner i et halvåpent fengselsregime, der de fleste soner en straff på mellom ett og tre år.

Hver mandag samles vi med 15-25 kvinner fra Romanias eneste kvinnefengsel, hvor totalt 518 kvinner soner. Samlingene er ment å gi dem en trygg arena hvor de kan lufte tanker og refleksjoner, dele bekymringer, samt oppleve støtte i hverdagen. Samlingene har gitt meg et lite innblikk i livene deres bak murene.

Gjennom observeringer og samtaler med kvinnene tar det ikke lang tid å forstå at mange av kvinnene sliter med psykiske utfordringer som depresjon, angst eller personlighetsforstyrrelser. Selv om de kan bevege seg fritt i fellesområdene på dagtid, bor de tett sammen – opptil 14 personer på et rom – og har liten eller ingen mulighet til privatliv. Rommene er også ofte iskalde om vinteren.

Til tross for at det finnes miljøterapeuter og psykologer i fengselet, opplever mange av kvinnene sjelden følelsen av å bli forstått, eller inkludert i et fellesskap. Så snart de deltar i samlignene uttrykker imidlertid de fleste en merkbar positiv endring i energien deres. De viser stor takknemlighet for å ha et trygt miljø hvor de kan bygge tillit, etablere meningsfulle relasjoner samt bli inkludert i et felleskap og føle på tilhørighet – faktorer som kan være avgjørende for en vellykket reintegrering i samfunnet. Å avslutte samlingene med en lang og varm klem betyr mye for meg, og det oppleves som verdifult også for dem.

- Emilie Granlien