Raluca er 23 år gammel og studerer på Fakultetet for kommunikasjon og internasjonale studier, og har jobbet som journalist i to år nå. Men realiteten er at ingenting av dette hadde vært mulig hvis hun ikke hadde kommet til Acasa. Hun forteller selv at hun kommer fra en helt dysfunksjonell familie. Moren dro da hun var syv år fordi faren slo henne. Faren hadde, og har fortsatt, problemer med alkohol. Når mamma dro, forlot hun Raluca og hennes yngre bror hos ham. 

Raluca hadde mange utfordringer å overvinne. Faren slo henne for ingenting. Hun måtte ta seg av huset, lage mat, vaske, ta vare på broren, og oppi det hele, gå på skolen. På skolen ble hun mobbet fordi hun ikke hadde den sosiale og materielle tilstanden som hennes jevnaldrende. Men ting tok en ekkel vending da hun begynte med narkotika. 

Hun kom inn på videregående skole. Fra første semester begynte hun å gå til veiledning. Veilederen ble kjent med situasjonen hjemme, og ba Raluca alltid om å la henne hjelpe. Men hun var for redd. Helt til én kveld, da faren slo hennes nesten i hjel. Neste dag ba hun til slutt om hjelp. Rektoren, rådgiveren, lærerne og hele skolens ledelse mobiliserte umiddelbart for å hjelpe.

Raluca var 17 år gammel da hun kom til Acasa - full av fordommer om det sosiale systemet og om barnehjem. Men det var helt annerledes enn det hun hadde trodd. Hun skjønte fort at dette var hennes sjanse til å ha et normalt liv. 

Raluca sier hun er takknemlig til kjernen. På Acasa fikk hun den støtten hun trengte. Acasa ga henne et hjem, en sjanse, de brydde seg, de så potensialet i henne og passet på å materialisere det potensialet til prestasjoner.

Av personvernhensyn forebeholder vi oss retten til å ikke benytte ekte navn og bilde til historien.