Som fireåring hadde gutten aldri hatt sitt eget rom, sin egen seng, et toalett i huset eller varme klær. Guttens far vedkjente seg aldri farskapet og har følgelig aldri møtt sønnen. Mor var narkoman, prostituert og sporadisk tilstede.

Myndighetene plasserte gutten på et offentlig barnehjem, hvor han ble mishandlet og misbrukt daglig. Han hadde hele sitt liv blitt mobbet, diskriminert og utestengt fordi han var sigøyner, og det ble bare verre på barnehjemmet. Når han fylte 18 år og måtte flytte ut fra barnehjemmet, ble gata hans nye hjem.

Hans nye tilværelse var ulevelig uten noe å døyve smerten og ensomheten med. Den dyre heroinen ble svaret. Jakten på penger for å finansiere narkotikaen ledet han inn i den kriminelle verdenen. Mangel på kunnskap, mangel på prevensjon og et inderlig ønske om å bli elsket gjorde at han giftet seg som 15-åring. I løpet av kort tid var han trebarnsfar, uten evnen eller muligheten til å ta vare på barna sine.

Vissheten om at hans egne barn hadde den samme forutsetningen for framtiden som han selv, gjorde at livssituasjonen hans forverret seg og han havnet i fengsel med lang dom i vente. Men i fengsel fikk han hvertfall tre måltider hver dag.

Dette er historien til mange av menneskene vi møter, og det er denne onde sirkelen ønsker vi å bryte.